Nye regler for reptiler som husdyr

Reptiler eller krypdyr har vært forbudt å ha som kjæledyr i Norge. Men nå de siste årene har det gått mot en lettelse på dette regelverket, og tidligere i år fastsatte Landbruks og Matdepartementet en ny regel som gjør at det er 19 arter av forskjellige reptiler som er lovlige som kjæledyr. Men selvfølgelig etter meget spesielle og strenge regler. Disse reglene vil tre i kraft fra høsten 2017.

De 19 reptil artene er fordelt på tre generelle grupper. Slanger, øgler og skilpadder. Reglene er selvfølgelig veldig strenge på at det er disse 19 spesifikke artene som er lovlige, og at det fortsatt er forbud mot andre pattedyr, reptiler og amfibier. Her kan du lese listen over dem 19 artene som ble godkjent med deres norske og latinske navn;

Slanger

  • Grønn trepyton – Morelia viridis (På bildet)
  • Hagetreboa – Corallus hortulanus
  • Kongeboa – Boa constrictor
  • Kongepyton – Python regius
  • Kongesnok – Lampropeltis getula
  • Kornsnok – Pantherophis guttatus
  • Melkesnok – Lampropeltis triangulum
  • Regnbueboa – Epicrates cenchria
  • Teppepyton – Morelia spilota

Øgler

  • Dvergvaran – Varanus acanthurus (På bildet)
  • Kranset gekko – Correlophus ciliatus, tidligere Rhacodactylus ciliatus
  • Leopardgekko – Eublepharis macularius
  • Perlefirfisle – Lacerta lepida
  • Pigghaleagam – Uromastyx ocellata
  • Skjeggagam – Pogona vitticeps
  • Stor daggekko – Phelsuma madagascariensis

Skilpadder

  • Gresk landskilpadde – Testudo hermanni
  • Kinesisk trekjølskilpadde – Chinemys reevesi
  • Rødfotet skogskilpadde – Chelonoidis carbonarius, tidligere Geochelone carbonaria.
  • Listen er en kopi fra Klima- og miljødepartementets liste over reptiler som kan innføres til Norge etter de nye reglene.

Overgangsregler

Selv om det har vært forbudt å ha reptiler som kjæledyr eller bare å ha dem, så finnes det jo allerede et antall i Norge. De som tidligere har hatt spesiell dispensasjon i Norge etter det nå gamle regelverket kan beholde de dyrene de har etter sin dispensasjon, selv om de fortsatt ikke skulle ha blitt godkjent etter de nye reglene. Dispensasjoner som tidligere er gitt vil fortsatt gjelde.

Kun fangenskap

Du kan ikke har med deg noen av de godkjente artene hjem i bagasjen etter en ferietur. For å være godkjent ført inn i Norge, må dyret være født i fangenskap og både moren og faren også være født i fangenskap. Alle dyr som skal innføres etter de nye reglene må ha dokumentasjonen i orden. Og den både kan og vil bli krevd fremlagt av mattilsynet. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for dyret så lenge det lever.

Dokumentasjon på at dyret er født og oppvokst i fangenskap skal være dokumentert fra CITES etter gitt regelverk. CITES er organisasjonen som styrer handelen med ville planter og dyr mellom land og utsteder da dokumenter som kan skal være bevis på at reglene er fulgt etter gitte krav. I Norge vil Mattilsynet vurdere hvert enkelt tilfelle av import at reglene overholdes og at dokumentasjonen er troverdig og riktig.

2017 har vært et godt år for de som er glad i den slags dyr og ønsker å holde dem som kjæledyr. Men det er ikke alle som er like begeistret for at disse reglene nå er endret. Men det får jeg komme mer tilbake til i neste artikkel. Følg med.

Comments are closed.