Norske sjøfugler

Norge er et langstrakt land og har en lang kystlinje. Her er det yrende fugleliv året rundt og mange fuglearter kommer og går. Noen lever langt til havs og kommer bare inn når det er tid for hekking. Mens andre lever og flyr til og fra utover i havet ofte, mens noen lever bare langs land og strand langs hele norskekysten. Forholdene langs kysten forandrer seg jo etter som man beveger seg langs kysten opp og ned i landet.

5 hovedgrupper

Pelagisk dykkende sjøfugl, pelagisk overflatebeitende sjøfugl, kystbundne dykkende sjøfugl, kystbundne overflatebeitende sjøfugl, og fjæretilknyttede arter er de fem gruppene eller undergrupper om du vil. Det har med måten de skaffer sin mat på hvilken gruppe de er plassert i.

Pelagisk dykkende sjøfugler

Den gruppen er de fuglene som lever langt til havs og gjør alt bortsett fra å hekke der langt ute til havs. Enkelte av disse artene kan dykke ned til 100 meter, men det har blitt registrert dykk helt ned til det dobbelte. Det er nesten så man lurer på om det er fugl eller fisk man har med å gjøre. For når de dykker så benytter de vingene som luffer og fisken de sanker inn under dette dykket samler de opp i nebbet. De bruker ikke mye tid i luften og er ikke veldig gode flygere. Når det er hekketid så flyr de inn til land sammen med alle sine artsfrender i store kolonier. Alken er en kjent «norsk» fugl som tilhører denne gruppen.

Pelagisk overflatebeitende sjøfugler

Denne gruppen er også mye langt til havs, men de flyr mye mer enn den forrige gruppen. Flere av fuglene i denne gruppen er det som kalles for stupdykkere som f.eks. stormsvalen eller havsvalen, og tar det de finner ganske høyt i vannet men ved å stupe fra sin flygende posisjon. Noen beiter også bare i overflaten og rett under overflaten

Kystbundne dykkende sjøfugler

Denne gruppen er en av to som stadig er å se ute på sjøen, men sjeldent langt fra land. De er dyktigere svømmere og dykkere, men dykker ikke like dypt som sine venner som lever langt ute på havet. De er «tunge» i vannet og tilbringer gjerne litt mer tid på land enn bare hekkesesongen.

Kystbundne overflatebeitende sjøfugler

Dette er motsatsen til den andre gruppen av de som lever langt til havs. De er mye til sjøs, de er dyktige svømmere og er «lette» i vannet. Flere er gode flygere også og de finner sin mat enten helt i overflaten eller like under vannflaten. Noen av artene som er gruppert her kan også grupperes i ende en undergruppe som kan kalles våtmarkstilknyttede fuglearter. Her er det flere typer gås og ender.

Fjæretilknyttede fuglearter

Den femte og siste gruppen er de som rusler eller vader rundt i fjæra og finner all sin mat der. Dette er de av fuglene som ikke svømmer da de ikke har svømmehud mellom tærne. De er ofte langbeinte og har lange nebb for å finne sin mat under vannflaten i fjæra.

Comments are closed.